(EVANGELIET ETTER MR.B. OG FIGEN)
Til tross for at det var bonefish som var hovedmålet med turen fylte vi kveldene med annet enn fluebinding, tafsmekking eller endeløse diskusjoner om stangaksjoner eller vakformer. Det er viktig å ta det litt med ro og ikke overdrive.
I fjor introduserte hotellets vertskap et biljardbord som fort ble det sosiale sentret slik det fortjente. Men steget fra et uskyldig spill til en samfunnsbelasting er ikke langt. Bare spør Trond Giske. Til vår fortvilelse måtte vi innse at det meste av våre sosialdemokratiske helsetriumfer som alkohol-, sigarett- eller spillpolitikk har ikke funnet veien til denne avkroken av kloden vår. Ikke heller forbud eller beskatning som politisk virkemiddel og basisprinsipp var så utbredt som i vårt land hvor vi vet hvordan folkets vilje skal settes ut i livet. Ikke nok at alkohol og tobakk var alt for billig men også spillemarkedet var helt uregulert. Dette måtte bære galt hen! Og det gjorde det. Nesten alle kvelder tilbrakte vi rund bordet hvor Kalik-ølet, tequila og rom av tvilsomme merker fløt som Mississippi, Marlboro av ulike farger gikk opp i røyk og vi gav oss i vold med gambling og hasard. Formuer skiftet hender, nye sukkerbaroner dukket opp (sukkerposer var vår gamblingsvaluta) og store mengder dollars ble brukt på å få biljardkulene på bordet igjen. På hjemmebane faller vi selvsagt umerkelig inn i rollen som joviale og mentalt avstumpede sosialdemokrater, men fanget i det store skumle utland og utenfor rekkevidde for tradisjonelle norske husmannsdoktriner om signaleffekt og verdivalg, var det bare å innrømme at vi var i moralsk forfall. Eller på ferie som det også kalles. .
Som vanlig i en slik setting ble vennskapet satt på prøve mang en gang. Enkelte, jeg skal jo ikke røpe navnet til den rødhårete svindleren, forsøkte å lure til seg gevinster ved å påstå at ”Flush er flush” og at kortenes valør er uvesentlig, noe som han nesten kom seg unna med. Andre introduserte nye spilleregler i takt med spillets utvikling. Også denne taktikken ble slått hardt ned på, men det bidro jo ikke til bedre stemning heller.
Enkelte snakket høyt om dameselskap som kunne sprite opp tilværelsen, enkelte prøvde til og med lure noen av de lokale skjønnhetene til å begi seg ut på syndens vei. Ingen midler skydde man, men til min lettelse viste det seg at kvinner på Bahamas fant disse tilnærmelsene eller de som stod bak dem utilstrekkelig. Etter en rekke mislykkede forsøk på denne fronten ble kong alkohol og pokerspill vår trøst.