apostel1
(EVANGELIET ETTER MR.B. OG FIGEN)
Ikledd våre nye turskjorter med påskrift ”Abaco 2007” møtte vi opp grytidlig for å sjekke været og legge planer for dagen. Kaldfronten som jeg hadde fryktet i ukevis viste sitt sanne ansikt. Solen kikket forsiktig gjennom skylagene mens vinden tok tak i sveisen til den av oss som hadde spart til langt
IMG_3128
hår siden siste laksetur, og med en kraftig pust bokstavelig tatt blåste nytt liv i hårprakten.Baktus ble hans nye navn. På hans vegne forlangte vi søte karameller små, deilig loff med sirup på men så ble gutten litt gretten («Å! Jeg er så sint, så sint at jeg nesten flyr i flint!») så vi måtte gi oss... i noen minutter.
Mitt lodd var å guide Knut på Dumpa mens de tre andre hoppet inn i den innleide chevyen og kjørte til Purka. Siden Knut (i motsetning til Amund) ikke hadde lest alle bøkene om bonefishing og hadde knapt sett 100 filmer om emnet kunne jeg brife med alt det jeg viste, alt det jeg trodde og ikke minst alt det som tilfeldigvis falt meg inn. Alt pakket inn i en overbevisende 2 timers tale mens vi vadet uten å se en hale. (Det ble jo på rim!)
Men så, like etter at vi skilte lag begynte jeg å se! Halleluja! Var det Knut som hadde skremt fisken eller hadde han virket inn på mitt ellers så eminente falkeblikk? Den andre fisken som jeg fikk øye på ble mitt første offer. Med kirurgisk presisjon ble den ekstrahert fra en flokk på 4 og etter en testdrive av min nye Tibor-snelle fikk den svømme videre med en litt sår leppe.
Like etter lunch fikk plutselig også Knut se lyset. Han så fisk overalt og til slutt klarte han å hekte en av dem. Som det er sedvane når det gjelder Knut ble hugget og utraset ønsket velkommen med lattersalver, heiarop og aktiv stepping. Siden det var hans aller første bonefish måtte jeg ta frem kameraet mitt, forsøke å finne fisken i søkeren og ta noen bilder. Det ble noen flere fisker på oss denne ettermiddagen men da skyene samlet seg over våre hoder ble det slutt. Fisk var det fortsatt mye av men med nullsikt ble det dårlig med presisjon. Våre tanker gikk til Amund som sikkert blant alt utstyret som han tok med på turen hadde med seg en nattkikkert eller radar. Men vi var alene.
Tilbake på hotellet, til vår store overraskelse fortalte Purka-teamet at det var kun SuperFigen som fikk en fisk. Resten måtte nøye seg med å heie på ham.

P1000017
apostel2

Dette syntes jeg ikke var overraskende i det hele tatt, men forøvrig et godt sammendrag av dagen.
blocks_image
blocks_image
blocks_image
blocks_image
blocks_image
blocks_image
blocks_image
blocks_image