Ventetiden var lang. Mens andre folk mekket noe på juleverksteder mekket vi fluer. Da de andre var på julebord hadde vi planleggingsmøter, av og til på en bar av og til hos den som hadde mest konjakk eller whisky i huset. Når de andre skulle på jobb skulle vi på tur! Hora, hora!
I år skulle vi være fem stykker – Amund, Figen, Julern, Knut og meg. Tre veteraner og 2 jomfruer. Ikke alle (om noen) tok ventetiden med stoisk ro. Nordisk Fiskeutstyr og Jarle & Bjørnar ble ribbet for saltvannsutstyr, fikk betydelig økning i omsetningen og til slutt ble lei hele maset og ønsket oss ”god tur” mens de eskorterte oss til døra.
Planleggingsprosessen var som vanlig preget av mange ukers tomprat som kulminerte i at Julern med bravur kastet seg over jegskalpaabilligtur.com og bestilte billetter til Miami til hele gruppen. Gjennom denne handlingen ble han gruppens ubestridte reiseleder og hans ord var lov (noe som senere utnyttet ved pokerbordet).
__________________________________________________________________________________________________________________
Stresset av hårreisende historier om folk som ble strandet på flyplasser, umenneskelige kryssavhør ved sikkerhetskontrollen og bagasjen som aldri kom kastet vi oss i bilen midt på svarte natta og suste mot flyplassen gjennom snødekte gater. Vi vant prisen for den ”aller første SAS kunde” denne dagen og kunne slappe av i 2 timer i tax free sonen. All vår frykt om overbooket fly forsvant i Frankfurt da vi endelig kunne sette oss ned i et litt trangt innredet Boeing-fly. Som vanlig sov jeg gjennom hele turen, hva de andre gjorde har jeg ikke peiling. ........................... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
Ikledd våre nye turskjorter med påskrift ”Abaco 2007” møtte vi opp grytidlig for å sjekke været og legge planer for dagen. Kaldfronten som jeg hadde fryktet i ukevis viste sitt sanne ansikt. Solen kikket forsiktig gjennom skylagene mens vinden tok tak i sveisen til den av oss som hadde spart til langt hår siden siste laksetur, og med en kraftig pust bokstavelig tatt blåste nytt liv i hårprakten, Baktus ble hans nye navn. På hans vegne forlangte vi søte karameller små, deilig loff med sirup på men så ble gutten litt gretten («Å! Jeg er så sint, så sint at jeg nesten flyr i flint!») så vi måtte gi oss .................. Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
SUNDAY, BLOODY SUNDAY
Neste dag kom uværet. OK, det var nok ingen storm men kraftig vind, overskyet og tilløp til regn. I min visdom valgte jeg å bli igjen på hotellet og fordype meg i en svart så uinteressant bok mens de andre trosset været og raidet Dumpa igjen. To timer senere kom de slukøret, våte og gjennomfrosne. Ettermiddagen og kvelden utviklet seg til et biljard- og romgilde hvis resultater bør forbigåes i stillhet. Litt selvsensur må man kunne utøve når det trengs.
__________________________________________________________________________________________________________________
Mandag ble været betydelig bedre. I hvert fall mens vi satt på terrassen og drakk morgenkaffen vår. Sola kikket frem og den hylende vinden hadde lagt seg. Siden jeg viste mine eminente guidingsegenskaper den første dagen fikk jeg begge rookies med meg til Dumpa igjen. Figen og Julern utgjorde pongtongpatruljen. Utstyrt med lånt båt som var litt større men like solid som en appelsinkasse, dro de ut på de syv hav i sitt søken etter adrenalinkick. Det var liksom implisitt at de skulle finne det de søkte. Utstyrt med kart, GPS, kikkert, flere ølbokser og en god porsjon selvtillit forflyttet de seg fra fiskeplass til fiskeplass uten å få noe på kroken. ................. Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
UT I KULDA (Evangeliet etter Mr.B. og Figen)
Også på Bahamas kommer tirsdag etter mandagen. Det er noe rart ved det, er det ikke det? Samme system, liksom. Dessverre fulgte også været samme system som jeg hadde fryktet så inderlig. Det var en grå dag med et skylag og temperatur som brakte minner om skreifisket i Lofoten i 1926. Mine forhåpninger var ikke av de aller største da vi tuslet mot Dumpa igjen. ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
EN SOLSKINNSHISTORIE (Evangeliet etter Mr.B.)
Ting har en tendens til endring. Været for eksempel er et meget godt eksempel på verdens dynamikk. Onsdagen kom med blå, blå himmel, sol og ikke en vindpust – for en forandring. Og så vi (Julern og jeg) som skulle ut med båt denne dagen! Mens de tre andre vandret mot Purka ragget vi to langs stripa mot havna med båten på lasteplanet. Av mangel på multimediesenter ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
På Purka hadde vi også en dag utenom det vanlige. Amund hadde enda til gode å lande en fisk, og det å få hull på den byllen ble dagens hovedmål. Siden både Amund og Alfsen er relativt nye i gamet, fikk jeg fritt spillerom til å kommandere dem i hytt og pine. Tross alt er jeg jo mangegangsfarer til både Mexico og Abaco på jakt etter bonefish,så mitt ord var lov ute på flatsen. Vi tok fatt på dagen ganske tidlig, og vi satte straks kursen utover, jeg først, deretter Amund bærende på all min pils (den som bærer tyngst får som regel mest fisk og den kalde ølen holder deg kald, forklarte jeg) og til slutt Alfsen med nyrigget 0.55mm ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
VELKOMMEN TIL PURKA (Evangeliet etter Mr.B. og Figen)
Det var på tide å besøke Purka. For første gang delte vi oss i tre grupper – Knut til Dumpa, Amund og Figen ut på bølgene blå mens Julern og jeg til Purka. Været var fortsatt strålende, bare en vindpust i ny og ne lugget kjærlig Baktus sin manke. På det området er jeg ganske safe – det finnes ikke en vind som kan lugge meg i håret. Vadingen til stoløya var mer en mimretur ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
Neste dag fisket jeg alene på Dumpa. Knut og Julern lekte pirater, Figen og Amund gikk til Purka. Å ha hele flatsen for meg selv, for en tanke! Men den gang ei! På stranda lekte en kjernefamilie og viste ingen tegn til å respektere min imaginære eiendomsrett. Skrik og vræl, plasking og løping i vannet. Jeg vurderte å gripe inn men familiens pappa veide to ganger så mye som jeg, var 2 meter høy og hadde store muskler. Resignert satte jeg opp min røde strandsstol og speidet utover. Vannstanden var såpass lav at det var faktisk flere hundre meter strandssone mot 20-30 m som normalt. Jeg ventet litt, tok noen bilder, speidet etter livstegn og gav faen i familien. ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
Ja dette utviklet seg til å bli nok en spesiell dag på flatsen. Min etterhvert faste følgesvenn Amund og jeg startet frisk på morgenkvisten på Purka. Vannstanden var utrolig lav og det var bare å komme seg utover så fort som mulig. Vi tok en pause på stoløya, og jeg begynner allerede å føle meg ganske slapp og sliten. Selv om det er nærmest perfekte forhold for en skikkelig vadetur ut mot det åpne havet, foreslår jeg at vi heller skal vente på at tidevannet skal komme innover. Jeg legger meg i stabilt sideleie og knerter en Kalik mens jeg merkelig nok begynner å kjenne meg kald. Etter en drøy halvtime går vi utover, vannstanden er fortsatt ufiskbar her inne, men fortsatt flott ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
DE SISTE KAST (Evangeliet etter Mr.B.)
Lørdag begynte med den samme øvelsen som alle dagene forut – hvem skal fiske med hvem og hvor. Siden Figen og jeg hadde hittil klart å unngå hverandres selskap utenfor soverommet vårt var det på tide å undersøke om vi var like kompatible på dagen som vi var på natta. De andre kom seg av gårde mens vi regnet ut tidevannstabellen, månefasene og standardavvik. ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
Til tross for at det var bonefish som var hovedmålet med turen fylte vi kveldene med annet enn fluebinding, tafsmekking eller endeløse diskusjoner om stangaksjoner eller vakformer. Det er viktig å ta det litt med ro og ikke overdrive. I fjor introduserte hotellets vertskap et biljardbord som fort ble det sosiale sentret slik det fortjente. Men steget fra et uskyldig spill til en samfunnsbelasting er ikke langt. Bare spør Trond Giske. Til vår fortvilelse måtte vi innse at det meste av våre sosialdemokratiske helsetriumfer som ............... Les mer
__________________________________________________________________________________________________________________
SNIP, SNAP, SNUTE...
... så var Bahamas-eventyret ute, i hvert fall for 2007. Vi satte kursen mot Oslo (eller California) litt brunere, litt tynnere og forhåpentligvis litt klokere. Jeg fikk min business class oppgradering og sov meg gjennom hele reisen til Tyskland. De andre ble nødt til å kose seg sammen med hundretalls sydenreisende i økonomiklassen.
Oslo ønsket oss velkommen med nye snøfall og temperaturer en god del under frysepunktet. Det var da at vi skjønte at vi var tilbake i vår naturlige habitat. Energisk som få kastet vi oss over Knuts Terrano, snøskuffing gikk som en drøm, frontruta ble aviset på null tid og snart suste vi av gårde. Nye eventyr ventet jo like bak hjørnet.
SISTE BESKJED FRA FIGEN:
"Bra tur. Gleder meg til neste år! Mulig jeg drar over uka etter dere neste gang."
_________________________________________________________________________________________________________________
FOTOBLOG
Fem fiskere utstyrt med 9 kameraer kastet seg over oppgaven å udødeliggjøre våre bragder. Resultatet ble 623 bilder of noen filsnuter. Siden ingen av oss er professionell fotografer ble resultatene deretter - noen blinkskudd, noen meget merkelige fotoobjekter, noen vanlige feriebilder og noen bilder som ikke fant plass på denne siden.
Fem fiskere utstyrt med 9 kameraer kastet seg over oppgaven å udødeliggjøre våre bragder. Resultatet ble 623 bilder of noen filsnuter. Siden ingen av oss er professionell fotografer ble resultatene deretter - noen blinkskudd, noen meget merkelige fotoobjekter, noen vanlige feriebilder og noen bilder som ikke fant plass på denne siden.
[REISEN] [INTET NYTT...] [MANDAG...] [KULDA....] [SOLSKINN...] [SOLSKINN?...] [PURKA...] [ALENE...] [WERTHER...] [SISTE...] [UNDERHOLDNING...]
